Nyheter

28.08.2019

Det er på høy tid å redefinere hva perfeksjonisme er. Perfeksjonisme er evnen til å holde og romme det imperfekte. Alt hører til. Også det som er ubehagelig, det som gikk i stykker, det som jeg ikke er så stolt av.

04.06.2019

Many men are still desperately searching for their masculine identity. You might assume that men don’t need mindfulness, kindness and compassion so much. I fear however that this is not correct.

14.05.2019

Mindfulnesskonferansen 2019 er en konferanse om praktisk bruk av mindfulness i arbeidslivet.
Program, praktisk informasjon og påmelding er klart! 

15.04.2019

As technology becomes better at distracting us, being more conscious of how we use our attention is essential. Here's how you can regain focus and control.

14.03.2019

Michael de Vibe har brukt tid på å sette seg inn i et spennende forskningsarbeid ved Max Planck Institute hvor en har undersøkt nærmere effekten av østlige og vestlige kontemplative øvelser.

Perfeksjonisme - Medlemsbrev august 2019

Det er på høy tid å redefinere hva perfeksjonisme er. Perfeksjonisme er evnen til å holde og romme det imperfekte. Alt hører til. Også det som er ubehagelig, det som gikk i stykker, det som jeg ikke er så stolt av.

2019-08-28
Michael de Vibe
Det er på høy tid å redefinere hva perfeksjonisme er. Perfeksjonisme er evnen til å holde og romme det imperfekte. Alt hører til. Også det som er ubehagelig, det som gikk i stykker, det som jeg ikke er så stolt av. Michael de Vibe skriver om dette viktige temaet i et nytt medlemsbrev. Vi er også svært glad for å formidle at Michael skal tale på vår konferanse om mindfulness i arbeidslivet, 21.-22. oktober. Anbefaler på det varmeste at du melder deg på dersom du ikke allerede har gjort det.
 
God lesning!
- Tor Magne Handeland.
leder av Mindfulness Norge

---------------

"Meditation is a patient process of knowing that gradually over time, habits are dissolving. We don’t actually get rid of anything. We are just steadfast with ourselves, developing clearer awareness and becoming honest about who we are and what we do."
- Pema Chödrön, “Making Friends with Oneself”

Det er et stort press i vår kultur på prestasjon, og den drives frem av mange faktorer. En av disse er vår ustoppelige trang til å sammenlikne oss med andre. Denne sammenlikningen er gift for sinnet, for den fører til at vi hele tiden vurderer vår verdi basert på denne sammenlikningen. Er vi bedre eller dårligere enn andre? Dette igjen mater vår selvdømming og vårt selvhat. Når Dalai Lama første gang kom til vesten forsto han ikke hva det ble snakket om når mennesker beklaget seg over dette. Han måtte spørre sin tolk, som informerte han om at i Vesten har menneskene lett for å dømme seg selv og hate seg selv. Dette var helt ukjent for ham fra den kulturen der han hadde vokst opp. Han sa derfor at man i tillegg til medfølelse måtte finne et nytt ord, nemlig selvmedfølelse, og så øve på dette.

En som har vært opptatt av dette i sin meditasjonsundervisning er Pema Chödrön, og hun behandler dette på en svært innsiktsfull måte i sin bok: Når alt faller fra hverandre (Emilia forlag, 2006). Hennes hovedpoeng er at vi hele tiden må være villig til å inkludere alt i vår praksis. Det vi liker og det vi ikke liker. Og når vi er villige til virkelig å romme, uten dømming, det som kommer frem i vår øvelse, og i vårt dagligliv, og belyse dette med et vennlig nærvær, ja da skjer det en prosess av seg selv over tid som vi ikke trenger å styre eller bekymre oss for. Nærværet belyser de ulike sidene av oss, og innsiktene i våre mønstre øker bevisst, i tillegg påvirker nærværet våre mønstre ubevisst. Det fører til at mønstre som skaper smerte og lidelse for oss selv og de vi lever med, kan sakte oppløses.

En av de overraskende innsiktene Pema påpeker igjen og igjen, er at mens mennesker generelt betrakter enhver form for ubehag som dårlig nytt, er de for utøvere eller åndelige krigere, tvert imot tindrende klare øyeblikk som viser oss hvor vi holder igjen. De lærer oss at vi må lene oss frem og ikke trekke oss unna. De er budbringere som med skremmende klarhet viser oss hvor vi sitter fast. Dette øyeblikket er derfor den beste læreren, og vi trenger ikke skape situasjoner, for de kommer til oss helt av seg selv, regelmessig som en klokke. Og den beste muligheten har vi når vi kommer dit hvor vi ikke fikser det som skjer. Det har blitt for mye eller det har gått for langt. Vi føler oss dumme. Livet har satt oss fast. Da er det helt naturlig å ville trekke seg bort. Mens hvis i kan øve oss til å romme dette med en vennlig anerkjennelse av at det er slik akkurat nå, da vil vi etter hvert kunne gi plass til det som er. Og det åpner for en transformasjon, som er det virkelige gullet i vår øvelse.

Jeg avslutter med et dikt som illustrerer dette på en svært god måte, og ønsker dere fortsatt lykke til med daglig praksis: 

”Livet”

Intet kan gjøres nå

bare stå der å kjenne smerten

ikke vike unna

Ikke flykte fra friheten

til å oppleve både

mørke og lys

Ta i mot motgangen

som veiviser

mot den væren som er meg


Å hvilket mot som skal til

for å slippe taket

finne tryggheten i det utrygge

fullkommenheten i det ufullkomne.


Når det er mørkt nok

kan jeg se stjernene.

Så er de der

markblomstene langs veien

som blir til.

- Pilgrim

Ellers kan jeg opplyse om at vi hadde en svært god ukes retreat nå i august. Det ble igjen etterspurt om vi ikke kunne ha en kortere retreat i januar, i tillegg til de to retreatene vi arrangerer, og vi har nå planlagt en retreat fra torsdag 2.1.20 til søndag morgen 5.1.20. Påmelding til retreaten vil åpnes via Mindfulness Norge sine nettsider i løpet av høsten. Sett av datoene nå dersom dette er aktuelt for deg. 

Med vennlig hilsen

Michael de Vibe