Nyheter

27.03.2020

Arvid Hammerstad er hobbyfotograf, psykolog og mindfulness-lærer. I denne kronikken deler han noen tanker om det å fotografere med et oppmerksomt nærvær og en fotografiøvelse for å forsøke og fange våren på film. 

20.03.2020

"Livet er nå snudd litt «opp ned» for oss alle på grunn av et nytt virus som heter Korona. Den trygge hverdagen vi hadde med forutsigbarhet, faste rutiner og holdepunkter er nå forandret, og vi må vi lage nye rammer og planer for å få jobb, familieliv og økonomi til å fungere sånn noenlunde i perioden vi nå er i". Hilde Brovold deler sine tanker om dette i denne kronikken. 

16.03.2020

"En enkel ting som håndvask minner meg så sterkt på livets grunnvilkår: sårbarhet, dødelighet, feilbarhet og vår avhengighet av andre", skriver Oddbjørg Erla Jonsdottir i denne kronikken. 

06.03.2020

Maureen Cooper skriver i denne kronikken om hvordan forventninger til andres emosjonelle støtte kan påvirke våre følelser.

06.03.2020

Stille dagen + Årsmøte i Mindfulness Norge arrangeres 14.mars 2020 er AVLYST pga. smittefare. 

Kronikk: Internasjonal dag for glede fredag 20.mars

"Livet er nå snudd litt «opp ned» for oss alle på grunn av et nytt virus som heter Korona. Den trygge hverdagen vi hadde med forutsigbarhet, faste rutiner og holdepunkter er nå forandret, og vi må vi lage nye rammer og planer for å få jobb, familieliv og økonomi til å fungere sånn noenlunde i perioden vi nå er i". Hilde Brovold deler sine tanker om dette i denne kronikken. 

2020-03-20
Hilde Brovold

I dag, den 20.mars, er det den internasjonale dagen for glede. «Livskvalitet handler til syvende og sist om følelser» sa Arne Næss. Vi har i utgangspunktet seks grunnfølelser, disse er glede, sorg, sinne, frykt, avsky og forbauselse. 

Livet er nå snudd litt «opp ned» for oss alle på grunn av et nytt virus som heter Korona.  Den trygge hverdagen vi hadde med forutsigbarhet, faste rutiner og holdepunkter er nå forandret, og vi må vi lage nye rammer og planer for å få jobb, familieliv og økonomi til å fungere sånn noenlunde i perioden vi nå er i.

Mye av det som skjer nå er utenfor vår kontroll. Vi vet ikke hvordan det blir i Norge eller i verden når denne pandemien har roet seg. Det å ikke vite hva fremtiden bringer både for egen, familiemedlemmers, bekjentes helse og i forhold til de økonomiske konsekvenser dette vil få på sikt får, oppleves skremmende og vekker uro i mange av oss. TV og ulike medier gir oss mye og også viktig informasjon. Det er mange inntrykk å forholde seg til av det som nå skjer. Denne nyhetsflommen påvirker oss i forskjellig grad og følelsene kan svinge mye i disse dagene. Kan hende du merker følelser som frykt, avsky, sinne og sorg er mer nå enn før. Disse kan vekke en motstand, da det er følelser som lykke og glede man vanligvis ønsker velkommen. 

Stress er en normal reaksjon på trusler og følelsene som blir aktivert kan hjelpe oss til å mobilisere og løse utfordringene vi står overfor. Men på lengre sikt er ikke frykt den beste følelsen å handle på. Bekymringstanker og frykt kan snevre inn handlingsrommet og føre til dårligere beslutninger, depresjon og angst. Og man blir mindre tilstede der man er, og tar mindre vare på seg selv og de rundt seg. 

«Fear is the cheapest room in the house. I would like to see you living in better conditions.”
- Hafiz

Følelsene er viktige for oss. Vi kan se på de som budbringere som vil fortelle oss noe, hvis vi legger merke til de. Det vi ofte automatisk gjør når vi opplever at vi blir overveldet av negative følelser er å prøve å unngå de på ulike måter, ved å avlede eller dempe. Noen måter mer uheldige enn andre. For å slippe å kjenne på følelser blir noen mer travle, jobber mer, mange trener mye, overspiser, andre distraherer seg med økt skjermbruk og sosiale medier. Noen tyr også gradvis til mer helseskadelige løsninger, som for eksempel gradvis økt alkoholkonsum. Men følelser forsvinner ikke selv om vi unngår eller avleder de. Reaksjoner på våre følelser holder igjen liv i følelsene, og kan forsterke de. Ved å holde følelser tilbake, bruker vi rå muskelkraft, som igjen kan føre til hodepine, muskelsmerter og andre kroppslige plager. Trøst kan ofte virke mot sin hensikt, ved å hindre følelser i å uttrykke seg. Livet setter seg i kroppen. 

Men det finnes ingen riktige eller gale følelser, følelser er. Det kan være vondt å erkjenne følelser og det som er vanskelig, men ofte kan aksept være bedre på lengre sikt enn å snu seg bort. På denne måten kan følelser være som medisin.  Kroppen er en inngang til våre følelser og ved å registrere de kroppslige reaksjonene som følelsene gir, får vi viktig informasjon. 

Vi som jobber med barn snakker mye om å anerkjenne følelser. Alle følelser, også de som blir sett på som negative eller vanskelige. Vi prøver å forstå og inntone oss til barnets følelser. Være med barnet i følelsen, uten å avlede, distrahere eller gi råd. Vi hjelper barnet i å sette navn på følelsen. Samtidig legger merke til hva som skjer i oss. Hvordan vi forholder oss til barnet igjennom ulike følelser vil igjen påvirke hvordan barnet forholder seg til seg selv og sine følelser på sikt, også som voksen. Ingen er glade hele tiden, følelser kommer og går. Barn merker om vi er tilstede eller ikke, og hvordan vi oppfatter barnets følelser. «Jeg vet dette er vanskelig for deg, men jeg her.» eller «Jeg skjønner du er sint og lei deg fordi du ville bli med pappa på butikken. Skjønner det.» Livet består av opp og nedturer, og også ulike følelser som kommer og går. “You can´t stop the waves, but you can learn how to surf. ” Jon Kabat Zinn. Det kan være hardt å stå i barns og egne følelser av og til, og man kan ofte lett la se friste til å stoppe dette med å gi etter for det som utløste det, avvise barnet eller gjøre noe som kan får barnet til å «bli glad igjen».  Når vi klarer å være med barn igjennom følelser, vil de også lære at alle følelser er en del av seg og hører til. Jeg er god nok og hører til i denne verden. Mamma og pappa er glade i meg, uansett. Hva slags indre stemme vil vi at barnet skal ha med seg igjennom livet?

Det så viktig at vi prøver å legge bort mobilen i samvær med barn og øver oss på å være tilstede, også mentalt.  Dette er avgjørende, helt i fra fødselen. Det vi ønsker for barn er mer nærvær og mindre fravær fra oss voksne.

FORDI
Av Bjørg Johansen

Fordi 
du møtte meg 
kunne tankene tenke 
det hjertet visste

fordi 
du favnet meg 
kunne kroppen kjenne
alt savn

fordi 
du så meg 
kunne jeg se
hvem jeg er 

fordi 
du snakket til meg
kunne ordene mine
få mening

fordi 
du møtte meg

Så for oss voksne, hvordan komme ut av bekymringstanker, følelser av frykt og uro? Først er det viktig å være oppmerksom på følelser og tanker som er tilstede og anerkjenne de. Ønske de velkommen. Det er som det er, akkurat nå. Og vi er mange som er i samme båt. En liten øvelse:

- Prøv å sette navn på følelsen (sint, redd, glad, trist osv)
- Registerer hva som utløste følelsen
- Registrere de kroppslige reaksjonene
- Vær nysgjerrig på budskapet følelsen kan ha
- Vise deg selv omsorg. 

Så vil jeg invitere til å begrense tid foran nyheter og sosiale medier, og heller gå turer, gjøre noe som gir glede, hvile og sove nok, og å lage bedre skille mellom jobb og fritid. 

Så tilbake til utgangspunktet, følelsen som heter GLEDE. Den er også tilstede i disse tidene vi er i, selv om vi kanskje ikke ser den så lett. Den hører jo også til, akkurat som de andre følelsene! Kanskje noen av dere har sett den Oscarvinnende barnefilmen «Innsiden ut» produsert av Disney? Filmen er laget på grunnlag av forskningen til Paul Ekman, Phd, som har forsket på menneskets emosjoner. Han har funnet ut at bare for glede så er det 16 varianter!

Barn er mestere i nærvær. De aller minste grubler ikke så mye over det som har skjedd eller over hva som kan skje i fremtiden. Derfor er de også nærmere gleden. Det kan du se og merke. Og små barn, som fortsatt har god kontakt med kroppen sin, viser gleden med hele seg. De er, og står støtt i seg selv. Nær sin kropp, sine sanser og følelser. Og ikke så mye oppi hodet som vi voksne kan være. Det å la seg rive med av barns glede og begeistring er også godt for oss voksne, vi har mye å lære av barn. 

Og i dag er Internasjonal dag for glede. Som vi i vår og mange andre barnehager, skulle feire sammen med barna. Vi skulle ha «bevegelsesglede» som fokus i år og samles ute for å danse og ha det gøy sammen. Slik ble det ikke i år. Det er ikke alt som går som planlagt, slik er det. 

Men, herved inviterer vi dere til år til å feire denne dagen hjemme! 

- Sett på musikk i stua og dans sammen, kanskje dere alle har noen musikkønsker som kan spilles? Her i barnehagen har vi spilt «Blimeddansen» og «Babyshark» i det siste, så disse vil kanskje barnet ditt gjenkjenne og sette pris på at du som forelder også spiller og er med på. La dere rive med, gi slipp på tanker og bekymringer en liten stund! 
Vi hadde også tenkt og blåse masse såpebobler!  Hvis dere ikke allerede har det i huset, så er det en «liten» oppskrift å finne her: 
https://www.forskerfabrikken.no/slik-lager-du-sapebobler/ 

- Gå på jakt etter gleder fremover. De trenger ikke være store. For eksempel fuglene som synger ute og andre vårtegn, solen som varmer, barnas gleder og påfunn. Det kan kanskje være litt sunt også for oss voksne å være mer med barn nå; leke, gå turer, undre sammen, danse eller lage mat sammen. Det vi gir oppmerksomhet vokser, også gleden og de gode øyeblikkene. 

«And the people stayed home. And read books, and listened, and rested, and exercised, and made art, and played games, and learned new ways of being, and were still. And listened more deeply. Some meditated, some prayed, some danced. Some met their shadows. And the people began to think differently. – And the people healed.  And, in the absence of people living in ignorant, dangerous, mindless, and heartless ways, the earth began to heal. – And when the danger passed, and the people joined together again, they grieved their losses, and made new choices, and dreamed new images, and created new ways to live and heal the earth fully, as they had been healed.”
– Kitty O´Meara

Lykke til!