Nyheter

22.06.2022

Kjære medlemmer,

Her er et nytt medlemsbrev fra Michael de Vibe. For de av oss som var sammen på retretten på Hadeland Folkehøyskole 8.-12. juni, er dette en kjærkommen repetisjon på det han underviste om der. Til dere og alle dere andre, god lesning og god praksis!

Beste hilsen,
Tor Magne

03.06.2022

Neste online-meditasjon er 16.juni. Du finner mer informasjon om de månedlige meditasjonene og påmelding her. 

21.04.2022

Mindfulness Norge har etter initiativ fra Anne Sælebakke gleden av å invitere til en online nettverksgruppe for deg som er interessert i oppmerksomt nærvær i arbeidet med barn og unge, enten du jobber innen helse, skole eller barnehage. Neste samling er 27.april. 

20.04.2022

Linda Lehrhaupt er et kjent og kjært navn for mange av dere, og mange av dere har mottatt undervisning og veiledning av henne. Vår verden befinner seg i en svært opphetet og turbulent tilstand akkurat nå. Her deler Linda noen refleksjoner rundt det å leve i krisetider. 

18.03.2022

"Jeg ønsker meg flere mellomrom. Både på vegne av naturen og oss mennesker. Vi kan ikke være effektive og produktive hele tiden, vi trenger mellomrom for å kunne fungere optimalt og være i balanse", skriver Mette Løvseth i denne kronikken.

Medlemsbrev: Undervisning på Mindfulness Norge sin retrett 8-12.juni 2022

Kjære medlemmer,

Her er et nytt medlemsbrev fra Michael de Vibe. For de av oss som var sammen på retretten på Hadeland Folkehøyskole 8.-12. juni, er dette en kjærkommen repetisjon på det han underviste om der. Til dere og alle dere andre, god lesning og god praksis!

Beste hilsen,
Tor Magne

2022-06-22
Michael de Vibe

Vår praksis er å gjenkjenne, erfare og hvile i nærværet, som alltid er tilstede og som rommer alt. Å erfare at vi er i kontakt med den blå og åpne himmelen. Himmelen lar alt som oppstår bevege seg fritt, som fugler, fly, skyer, lyn og torden, uten at det forstyrrer eller forandrer himmelen. 

Hvorfor er det så krevende for oss å hvile i kontakt med himmelen, og derfor nødvendig med vår praksis? Fra naturens side er vi utstyrt med en vandrende Oppmerksomhet (O), og den binder seg til det som til enhver tid kommer inn i vårt O-felt. Det har en klar overlevelsesfunksjon, men gjør at vår O stort sett er splittet. En splittet O gir uro i sinnet slik diktet til Christian Egge så fint beskriver: 

ADSPREDELSEN

Hele tiden denne adspredelsen

hele tiden gripe ut etter noe

for å unngå det som er

noe å spise, drikke

en røyk

sjekke mailen

sende en ny?

lese nyheter

Facebook

ringe en venn

være interessert…

være noen

for noen

 

Bare bli kvitt denne uro

denne tomhet

for all del ikke gå inn i denne uro -

 

Det finnes ingen vei utenom;

en dag

må du synke ned i tomheten

i uroen, angsten

en dag må du gi opp

slippe taket

gi deg hen…

 

Et eller annet sted der nede

vet du at du finnes

slik du var

 

Dypt der nede

fins den røde tråden;

den ble bundet rundt den lille armen din

før du gikk ut 

i adspredelsen

 

Gi slipp -

den fins der

ennå!    

Når vi lever i ett med vår vandrende O, glemmer vi at vi også er himmelen. Vår praksis er øvelser for å våkne opp til denne større O, dette større nærværet. Vår praksis skaper forutsetninger for en samlet O og et samlet og fredfullt sinn. Den kan styrkes gjennom å forsterke 3 intensjoner, som innebærer vilje og disiplin.

 

Styrke interoseptiv O. Det gjør vi gjennom å bevisst forankre O i kropp og pust. På den måten kan vi gradvis bli klar over vår vandrende O og hva den er fylt av og hva den holder på med. Vi følger kroppen og pusten nøye med O, og når denne forbindelsen styrkes, oppdager vi lettere hva som kommer inn i O, og når glemsel oppstår. Rent konkret gjør vi det for eksempel gjennom:

A) å sanse alle faser av innpusten, pausen, utpusten og pausen. Dersom det føles nyttig kan man gjerne telle pust fra 1 til 5 eller 10 for å øke fokuset på pusten. Det kan hjelpe til med å holde sinnet aktivt og involvert i øvelsen.

B) Det kan være nyttig å legge spesielt merke til mellomrommene mellom inn- og utpust, og utpust og innpust, og la O hvile i disse mellomrommene.

C) Å sanse endringer i pusten som oppstår når sinnsaktiviteten endres, kan også gi økt styrke til øvelsen.

D) Å jevnlig sjekke inn kortvarig i forhold til hva som er tilstede i kropp og sinn, uten analyse, kan også være nyttig.

 

Styrke ønske om å bringe O tilbake når den har forlatt kropp og pust. Vi kan spesielt legge merke til når det oppstår sløvhet eller uro i sinnet, for de er ofte til stede når O har forlatt kropp og pust. Når vi har mistet en våken O på kropp og pust, og oppdager det, starter vi bare på nytt igjen.

Det er nærværet som gjør at vi oppdager at O på pust og kropp er borte. Dette kan vi kalle AHA øyeblikk, og når vi virkelig anerkjenner betydningen av disse, forsterkes evnen til å bli klar hvor vår O er og hva den fylles av. Så verdsett disse øyeblikkene. Det fungerer da som en positiv forsterkning av intensjonen. Å stabilisere O er en møysommelig prosess som krever stor tålmodighet, slik denne Zen-historien viser:

En Zen-elev kan undervise andre når han har vært elev hos sin mester i 10 år.

Tenno hadde vært det og var selv blitt mester. En gang kom han for å besøke sin mester Nan-in. Det regnet og han brukte tresko og paraply. 

Når han kom inn sa Nan-in til ham: ” Du etterlot dine tresko og paraply utenfor døren. Si meg, stilte du paraplyen til høyre eller venstre for treskoene?” 

Tenno kunne ikke svare og ble forvirret. Han innså at han ikke var i stand til å holde en uavbrutt oppmerksomhet, og han valgte å bli hos Nan-in i ytterligere ti år før han oppnådde dette. 

 

Styrke perifer O når O på kropp og pust er stabilisert. Når vi merker at fokuset for O på kropp og pust er mer stabil, kan vi åpne opp for den perifere O, det vil si, det som hele tiden oppstår i periferien av vår O. Dette er alt innholdet som spontant genereres i vår bevissthet. Det består av sansefornemmelser, kroppsfornemmelser, følelser og tanker. Dette er å sammenlikne med alt som beveger seg over himmelen. Å gi det O, for å bli klar over denne strømmen, uten å bli fanget av den, er først mulig når O på kropp og pust er stabilisert. Det åpner for innsikt i sinnets og livets natur.

 

Hindringer under øvelsene. Grovt sett kan vi si at det er to typer forstyrrelser vi møter, nemlig sløvhet og agitasjon

Sløvhet skyldes ofte en av tre faktorer, avspenning, for lite søvn eller sykdom, og beskyttelse mot nærværet.

A) Når O vendes innover og begynner å hvile i kropp og pust, og O gir slipp på sinnets innhold, da oppstår avspenning. Avspenning reduserer energinivået, og fører ofte til tretthet og sløvhet. Et utrenet sinn vil derfor trenge noe stimulering for å holde seg våken. 

B) Tretthet og sløvhet kan også ha naturlige årsaker i for lite søvn eller sykdom. Og da må behovet for hvile hensyntas.

C) Sløvhet kan også oppstå som et forsvar i sinnet som beskyttelse mot det som kommer frem når nærværet øker og vi samtidig spenner av. 

Dersom du merker sløvhet, og ønsker å motvirke dette i øvelsen, kan du aktivere deg på ulike måter. Du kan:

  1. ta noen dype pust
  2. puste ut gjennom sammenpressede lepper
  3. stramme muskler i kroppen rytmisk, bevege kroppen
  4. åpne øyne og heve blikket
  5. vende O utover mot det som sanses

Agitasjon. Til vanlig, vil uro i kropp og sinn naturlig føre til at vi handler på dette gjennom ulike ubevisste og bevisste strategier vi har. Disse innebærer ofte avledning i form av aktiviteter som midlertidig reduserer uroen. Når vi sitter i ro, vil ofte uroen kjennes tydeligere, enten i form av fysisk uro eller smerte, eller mental og følelsesmessig uro. Dette er en naturlig del av prosessen, og jeg har til gode å møte noen som ikke har møtt dette under øvelsene. 

Det er flere viktige aspekter når vi skal møte dette på en god måte:

  1. Anerkjenn det som oppstår. Husk det er normalt.
  2. Se om du kan flytte O tilbake til kropp og pust, og la uroen/smerter være i periferien, uten å gi den ekstra O. Gjenta dette flere ganger.
  3. Om det ikke fungerer, så vend O til uroen/smerten og se om du kan hvile O i den, samtidig som du puster ut og inn av uroen eller smerten uten å analyse den. Når den har roet seg vender du tilbake til ankeret.
  4. Om det ikke funker, la uroen/smerten bli fokus for O, og undersøk den først ut fra hvor og hvordan den kjennes i kroppen. Hvilke kvaliteter den har, hvilken utstrekning, variasjon, ledsagende tanker og følelser. Er det mulig å være til stede åpent og lyttende til uroen/smerten, og undersøke hva som skjer med den.
  5. Om det er en smerte du kjenner og som du trenger å ta hensyn til, bevisst og rolig endre stilling. Om smerten kommer igjen et annet sted like etter, kan det være lurt å sitte med den en stund før du tar stilling til om det er nødvendig å gjøre noe med den. Kanskje er den bare et uttrykk for uro i sinnet og det beste er å romme den slik den er.
  6. Se på hver hindring som en anledning til å bli bedre kjent med deg selv.

Dette er en reise. Når vi strever, kan det åpne opp for medfølelse for oss selv og andre. Å åpne oss emosjonelt med vennlighet for det som skjer i vår praksis, er en nøkkel. 

Det er tydelig at Elliot også har erfaring med at dette er en møysommelig og til tider slitsom prosess men som gir muligheter til vekst og modning. Han prøver å oppmuntre oss til ikke å gi opp.

Begynn på nytt

Om du er trett og veien virker lang

Om du har oppdaget at du har gått deg vill

La ikke dagen og tiden bare gå

Begynn på nytt!

Om livet virker ubegripelig

Om verden omkring deg virker full av svik

La være å spørre hvorfor

Begynn på nytt!

Om du har forsøkt å elske og hjelpe andre

Om du har opplevd fattigdommens maktesløshet

Gå videre og fullfør dine formål

Begynn på nytt!

Om andre ser på deg med kritisk blikk

Om du har sviktet og forarget dem

Bli ikke opprørt, still ingen spørsmål

Begynn på nytt!

For treet glemmer vinterens kulde og får knopper

Og kvisten blomstrer uten spørsmål

Og fuglen bygger selv om høsten kommer

Å leve er å håpe og å kunne

Begynne på nytt!

 

Michael de Vibe 2022