Kronikk: Mindfulness og utvikling av fortellingene om hvem vi er

Per-Einar Binder, professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, har skrevet en spennende kronikk om mindfulness og utvikling av fortellingene om hvem vi er. 

2018-06-19
Per-Einar Binder

Det å gi slipp på selvet er et sentralt element i mindfulness. Den buddhistiske læren om anatta – ”ikke-selv” – er noe av det som kan undre oss mest når vi vestlige mennesker blir nærmere kjent med mindfulness. I såvel kristen, jødisk og muslimsk tradisjon vil en anta at mennesker har en evig sjel. Hos sekulære mennesker fra vestlig kultur, vil mange tenke at selvet har en kjerne. Ja, det er også deler av den buddhistiske lære som kan synes å stritte imot ideen om anatta – for eksempel om det ikke finnes noe selv, hvem er det da som har karma? Når vi følger det sekulære psykologiske sporet videre blir også ideen om annatta vanskelig: Å oppleve å ikke lenger ha et selv, pleier å være et uttrykk for alvorlige psykiske problem heller enn det motsatte. Identitetsforvirring er en utfordring for mange mennesker med psykoser og personlighetsforstyrrelser. 

Kan anatta likevel hjelpe oss å forstå psykisk helse? De mange mulige tolkninger av annatta ligger utenfor hva en kort kronikk kan besvare. Men jeg vil her kort undersøke hva vi kan få øye på ved å se anatta i lys av teorier om narrativ identitet, og Erik Eriksons teori om rolle og verdiforankrede personlige identiteter. Inngangen til dette, er å først og fremst å se anatta i sammenheng med hvordan mindfulness kan frigjøre mennesker fra lidelse, det som også i buddhistisk lære beskrives som de fire edle sannheter – at det finnes lidelse, at lidelsen har et opphav, at lidelsen er midlertidig, og at det finnes en vei til en tilstand hvor lidelse ikke finnes. 

Selv om identitetsforvirring åpenbart er vondt å oppleve, så vil også fastlåste og rigide ideer om hvem vi er forårsake smerte. ”Jeg bare er slik” kan være illusjonen som hindrer oss i helt nødvendige endringer i livet vårt. Når vi klamrer oss til roller og væremåter som ikke lenger tjener livene våre, så skyldes det ofte en fastlås oppfatning av hvem vi er. Når vi blir avhengig av ”påfyll” i form av andre menneskers beundring, eller av makt, så er dette virkelig noe som kan hindre oss å være tilstede og lære av livet. Det kan bli opphav til låsende grubling på oss selv og vårt.   

Mindfulness handler om å være tilstede her og nå, med en vennlig og aksepterende oppmerksomhet på det som er. Mindfulness handler også om å kunne observere følelser og tanker på en måte som balanserer nærhet og distanse. Vi kan kjenne følelsene våre. Men vi er fri til å respondere på dem heller enn å la oss rive med. Og vi kan observere tankene våre. Men vi er samtidig fri til å gi slipp på dem. 

Hvilke konsekvenser får dette for vår identitet? Først og fremst at spørsmålet om hvem vi ”egentlig er” blir utfordret, gang på gang. Men det betyr ikke at vi slutter å være noen.

Narrativitetsteoretikeren Paul Ricoeur påpeker at vi har ikke noen fullstendig stabil essens inni oss, og vi blir aldri fullt ut forståelig for oss selv. Men – påstår han - vi er heller ikke usammenhengende eller uforståelige av natur. Vi skaper sammenheng gjennom at vi binder sammen fortidens mange begivenheter gjennom vår fortellerevne. Vår fortellerevne gjør det mulig å reflektere over valg vi har gjort og hvordan det som har skjedd i livet har fått betydning for oss. Og ikke minst – vi bruker vår fortellerevne til å forestille oss potensielle fremtider, og gjøre valg av veier videre i livet. Personlighetspsykologen Dan McAdams har studert hvordan vår personlige identitet springer ut av vår fortellerevne. Vår ide om hvem vi er springer ut av den fortellingen vi har laget oss om hvem vi er. 

Dan McAdams har sett på hvordan slike identitetsfortellinger hele tiden er i forandring. Ja, faktisk trenger de å være i forandring for at vi skal fungere godt og ha en god psykisk helse. Livet er i konstant endring, og fortellingen om hvem vi er må hele tiden skapes på nytt. 

McAdams har studert hvordan det særlig er de er de smertefulle vendepunktene som utfordrer våre identitetsfortellinger. Der vi ikke makter å forholde oss til smerten, blir fortellingen ofte rigid – det blir ”den samme gamle historien”, ofte historien om å bli hengende fast i det vonde. Eller det kan bli ”forløsningshistorier” hvor vi klarer å ta inn over oss det vonde, kunne akseptere smerten, gi slipp på noe av den gamle fortellingen, og bruke smertefulle erkjennelser til å finne en ny vei, til berikelse for livet. Og da ofte en vei med et mindre selv-sentrert perspektiv, basert på ikke-materialistiske verdier. Dan McAdams bygger mye på Erik Eriksons tenkning om forpliktende valg av roller og verdier bygger identiteten vår. 

Om vi tenker at det å kunne forholde seg til smerte, gi slipp på fastlåste identitetsfortellinger og å gjøre verdivalg bygger psykisk helse, så blir mindfulness svært relevant. 

Mindfulness innebærer å bli fri fra å ta fortellingene vi lager om oss selv for alvorlig og bokstavelig. På denne måten kan vi også gi slipp på det innsnevrede perspektivet som vi lett får når følelser og tanker styrer våre sinn. Vi kan frigjøre oss fra selvets snevre perspektiv. Vi kan ta inn virkeligheten både inni oss og utenfor oss på en åpnere og mer nysgjerrig og sannhetssøkende måte. Mindfulness innebærer ikke å slutte tenke tanker, men å forholde oss til dem på en annen måte. Som Jack Kornfield sier – ”tanker er gode tjenere, men farlige herrer”. Prinsippet kan med god mening også brukes på vår identitetsfortelling – vi forringer livet når vi lar oss styre av fortellingen om hvem vi er. Men vi kan berike livet når vår fortellerevne blir et redskap til å reflektere over hva vi vil i livet, og hva som virkelig er viktig for oss. 

Å praktisere mindfulness kan betraktes som en vei til en rikere og mindre selvsentrert personlig identitet. Vi forplikter oss til visse verdier når vi arbeider med å kultivere denne form for nærvær. Disse innebærer generøsitet og engasjement i verden rundt oss. Jack Kornfield beskriver betydningen dette kan ha for vår identitet på denne måten

«Å praktisere generøsitet inviterer til et skift i identitet fra en smal betydning av det å være et selv, til et større, mer gjensidig, dynamisk og påkoblet selv.»

Når vi gir slipp på å klamre oss til snevre egeninteresser, gir vi slipp på et låsende og rigid selv. Vi gir slipp på narsissistiske ønsker om å fremheve oss selv på bekostning av andre. Mindfulness kan gi en dypere endring i den personlig identiteten. Mindfulness kan hjelpe oss til et forpliktende forhold til verdier og mål knyttet til generøsitet, medfølelse, aksept og ikke-materialisme. Mindfulness kan hjelpe oss å forplikte oss til å innta litt andre roller ovenfor våre medmennesker, basert på disse verdiene. Mindfulness innebærer da å gi slipp på selvsenterte og rigide former for identitet. 

Mindfulness innebærer ikke å avslutte ”fortellingen om den som er meg”. Vi er avhengig av språk og fortellinger for å forstå både vårt eget og andres liv. Vår fortellerevne hjelper oss å forstå hva som har skjedd oss, hvordan det har påvirket oss, og å gjøre valg for fremtiden. Uten en selvfortelling mister vi viktigste redskapet for selv-refleksjon og valg av mål og verdier. 

Problemene oppstår når våre selvfortellinger får styre oss, når de er lukkede og unysgjerrige, ja, når vi blir fundamentalistiske i våre antakelser om hvem vi er – ”slik bare er jeg!”. Mindfulness kan hjelpe oss å åpne for spørsmålet ”hvem er jeg?”. Og da se at vi er noe mer og kanskje noe annet enn hva vi trodde. Vi er villig til å stille spørsmålstegn ved historiene vi lager om livet vårt, utfordre dem, gjøre dem rikere og mer nyanserte. 

Vi lever i en polarisert tid der identiteter stadig oftere spiller en negativ rolle. Identitet blir alt for ofte blir et spørsmål om å markere gruppetilhørighet på bekostning av dem som vi definerer som ”de andre”. Personlige identiteter blir ofte et utstillingsobjekt, ”se – hvor vellykket jeg er!”, ” se – hvilket godt menneske jeg er!”. Det å praktisere mindfulness kan også friste en inn i narsissistiske identiteter – ”se – hvor mindful jeg er!”. 

Mindfulness-praksis innebærer imidlertid å forplikte seg til verdier som hjelper oss å ekspandere forbi narsissistisk selv-dyrking. Mindfulnesspraksis gir mulighet til å gi slipp på klamringen til det snevre og egosentriske selvet. Det kan da være en katalysator for en rikere, mer favnende, solidarisk og fleksibel personlig identitet.

Aktiviteter

11.08.2018
Stille retreat 11.-18. august 2018 - Mindfulness Norge

17:00 - 14:00

Hadeland folkehøgskole

25.10.2018
Årskonferanse 26. og 27.oktober 2018: Mindfulness og helsefremmende arbeid. (Prekonferanse 25.oktober 2018)

08:00 - 18:00

Radisson Blu Royal Garden Hotel, Trondheim.