Medlemsbrev juni 2018: Radikal undring

Tor Magne Handeland skriver at hver minste lille bit og partikkel av erfaringer på hver eneste arena vi befinner oss, i møte med mennesker, dyr og natur, hvert eneste øyeblikk - er en invitasjon til radikal undring.

2018-06-25
Tor Magne Handeland

RADIKAL UNDRING

La oss ta en titt på noen store perspektiver. Se for deg hva det betyr å leve i en tid hvor vitenskapelige oppdagelser har ført oss langt bort fra de sannheter menneskeheten holdt fast på for mindre enn hundre år siden. Vår forståelse av universet har gjennomgått en revolusjon i løpet av veldig kort tid. La meg bare løfte frem noen få ting. 

Så sent som i 1920 trodde vi at vår egen galakse, Melkeveien, omfattet hele universet. For mindre enn to år siden hevdet forskere at universet bestod av to trillioner galakser (plasser atten nuller bak ettallet, så har du en trillion), hver galakse bestående av milliarder av stjerner og planeter. Hvis ikke det får topplokket til å lette, har du sett alt for mange reality-serier på TV. 

I tillegg til kunnskapen om andre galakser, vet vi også i dag at vi ikke lever i et statisk og fastlagt kosmos, men at universet kontinuerlig ekspanderer og utvider seg. Denne oppdagelsen ledet fysikere til å hevde at universet må ha hatt et startpunkt, en begynnelse. I 1949 formulerte George Gamow teorien om the Big Bang. Selv om denne teorien har blitt modifisert, blir den fremdeles ansett for å være den beste forklaringen på universets opphav. Tidspunktet for the Big Bang har også blitt regnet ut, så vi vet derfor at vi alle er en del av en reise som har vart i 13,7 milliarder år. 

I 2003 fant forskere ut at sytti prosent av universet er mørk energi, den kraften som får universet til å ekspandere. Omtrent tjuefem prosent er mørk materie, den kraften som holder det hele sammen og forhindrer alt rives fra hverandre. Kun omtrent fem prosent av universet består av ordinær materie som vi kan observere direkte på en eller annen måte. Med andre ord, det mange av oss i det daglige går rundt og kaller «virkeligheten» er kun glasuren på kaken. Det er nittifem prosent mer univers der ute enn det vi kan se! 

Noen fysikere har også kommet frem til den konklusjonen at det helt siden universets begynnelse har vært en drivkraft i retning av liv. Dersom universet hadde utfoldet seg en trilliontedel av en trilliontedels prosent saktere, hadde gravitasjonskraften vært for stor, og universet hadde kollapset før noe av betydning hadde skjedd. Og dersom universet hadde utfoldet seg en trilliontedel av en trilliontedels prosent raskere, hadde materien unngått gravitasjonskraften, og kosmos hadde blitt kastet fra hverandre.

Hvordan i all verden skal vi respondere på denne informasjonen og disse bildene som kanskje for mange av oss er utenfor vår bevissthet, men samtidig er i ferd med å bli en del av vår alminnelige hverdag? Og hva skal vi med dem? En måte å respondere på er resignasjon, eller å ignorere dem, synke ned i selvmedlidenhet og tenke: «Mitt liv er så ubetydelig. Jeg er så liten og utgjør ingen forskjell fra eller til.» En annen måte å respondere på er: «Wow! OMG! Dette er fantastisk!» Uavhengig av hvilket livssyn vi har, er det åpenbart at vi lever og beveger oss i et mysterium som er dypere enn oss selv, og videre enn hva vårt kreative sinn og vår fantasi klarer å fatte.  I vestlige kontemplative tradisjoner har dette blitt kalt for Via Positiva, undringens, fascinasjonens og takknemlighetens vei. Filosofen Abraham Heschel kalte det for praktiseringen av radikal undring

I likhet med meg har du kanskje hatt øyeblikk hvor du har sittet ute og sett opp på en skyfri stjernehimmel om natten. Sett hvordan Melkeveiens stjerner danner et teppe som strekker seg lenger og lenger inn i noe hverken øyet eller intellektet kan gripe. I slike øyeblikk kan jeg bli fullstendig fanget av undring, og av og til kan jeg også erfare et fravær av avstand, fravær av avstand mellom meg og stjernene der ute. Slike øyeblikk med radikal undring trenger ikke ende der ute under stjernehimmelen. Jeg kan ta dem med meg inn, og der kan jeg fortsette å undre meg, ikke bare over evnen til å se, men også over at jeg har fått gaven til å reflektere, evnen til å integrere hvert nytt syn med alle tidligere erfaringer, og vite at jeg er forbundet med alt som har vært, alt som er nå, og alt som skal komme. Hele livet - hver minste lille bit og partikkel av erfaringer på hver eneste arena vi befinner oss, i møte med mennesker, dyr og natur, hvert eneste øyeblikk - er en invitasjon til radikal undring.

Jeg liker å tenke at forskningens og vitenskapens viktigste oppgave er å forsyne oss med informasjon og fortellinger som skaper undring i oss. Bare stans et lite øyeblikk og tenk etter. Til tross for at vår forstand ikke er i nærheten av å klare å gripe all denne kunnskapen, er likevel sinnet på flere måter i stand til ta universet innover seg. Vi kan ta disse fortellingene i vår munn. Vi kan dvele ved dem. Vi kan uttrykke dette gjennom kunst. For hva skjer med oss når vi lar våre sinn få jobbe med de nye fortellingene om universet? Eller enda viktigere, hva skjer med oss når vi lar disse fortellingene få jobbe med og bearbeide våre hjerter og sinn? En viktig effekt er at det befrir oss fra vår nærsynthet. Det tøyer og strekker vår fantasi og forestillingsevne på en måte som tillater oss å se at vi er forbundet med en mye større familie enn vi noen gang hadde sett for oss var mulig. Og overlevelsen til livet på denne planeten avhenger av nettopp det, at vi åpner og utvider vår kapasitet for undring, og på den måten styrker vår evne til både å se og erfare den gjensidige avhengighet og forbindelse som eksisterer mellom alt. Med dette perspektivet blir alt liv like viktig. Her har vi også grunnlaget for et økologisk perspektiv på verden. Gjennom vår kapasitet for radikal undring våkner vi opp for det faktum at vi er en del av det store felleskap av alle vesener, og vi stanser med å betrakte andre ting som anledninger til utnytting og misbruk. Radikal undring er slik sett en dør inn til livet. I hjertet av å leve et kontemplativt liv, eller å leve med oppmerksomt nærvær, ligger det et kontinuerlig fornyet engasjement med undring, hvor vi øver oss i å se det store i det lille, og det lille i det store. Abraham Heschel sier det slik: 

 

Awe enables us to perceive in the world

intimations of the divine, to sense in small things

the beginning of infinite significance, to sense the

ultimate in the common and the simple; to feel in

the rush of the passing the stillness of the eternal.

 

Ønsker dere alle en riktig god og velgjørende sommer. Oppfordrer også alle på det sterkeste til å melde dere på høstens konferanse, «Mindfulness og helsefremmende arbeid - Livsmestring og nærvær i skole og helsevesen». Den vil foregå på Radisson Blu Royal Garden Hotel i Trondheim 25.-27. oktober. Les det flotte programmet her: Mindfulnesskonferansen 2018: Mindfulness og helsefremmende arbeid - Livsmestring og nærvær i skole og helsevesen

 

Gode hilsener,
Tor Magne Handeland

Leder Mindfulness Norge

 

Aktiviteter

Ingen aktiviteter tilgjengelig for øyeblikket