Hva er mindfulness? (Oppmerksomt nærvær)

Mindfulness har sitt opphav i den buddhistiske tradisjonen, og preger østlig filosofi og psykologi. I vesten fokuseres det på de allmenngyldige prinsippene i mindfulness og praksisen fristilles dermed fra sin opprinnelige religiøse kontekst. Mindfulness - meditasjon kan praktiseres av alle, uansett tro.

Den vanligste norske oversettelsen av mindfulness er oppmerksomt nærvær. Andre oversettelser er tilstedeværelse, oppmerksomhetstrening, våkenhet og bevisst oppmerksomhet.

Det finnes ulike definisjoner av mindfulness. En mye brukt definisjon stammer fra Jon Kabat-Zinn: «Mindfulness means paying attention in a particular way: on purpose, in the present moment, and non-judgmentally».

En annen måte å forstå mindfulness på er gjennom å beskrive de to komponentene i mindfulness (Bishop):

1. Selvregulering av oppmerksomheten slik at den ledes tilbake til øyeblikket og til vår umiddelbare erfaring fra øyeblikk til øyeblikk
2. Å forholde seg til det som erfares i øyeblikket med vennlighet, nysgjerrighet, åpenhet, tålmodighet, tillit og aksept.

Hva er mindfulnesstrening?

Jon Kabat-Zinn kaller mindfulnesstrening «A systematic training and refinement of attention and awareness, compassion and wisdom».

Det finnes ulike måter å praktisere mindfulness på. Det er enkle mentale og fysiske øvelser der oppmerksomheten forankres i kropp, pust eller bevegelse. Denne systematiske treningen gir innsikt i tanker, følelser og kroppslige fornemmelser. Vi trener på å forholde oss til virkeligheten ved å:

• styrke vår oppmerksomhet og evne til å holde fokus.
• observere oss selv og omgivelsene våre, og være til stede med ting som de er med en åpen, nysgjerrig og aksepterende holdning
• utfordre autopiloten vår og ta mer bevisste valg.

Mindfulness er altså en spesiell måte å være til stede på i øyeblikket. I motsetning til å være en måte å koble av på, er det en bevisst måte å koble seg på øyeblikket; med hensikt og uten automatisk evaluering, kategorisering eller bedømming. Mindfulness hjelper oss å være tilstede med det som skjer i oss selv og i møte med omverdenen.

Nyere hjerneforskning viser at det å trene den åpne og fokuserte oppmerksomheten vår systematisk gjennom mindfulness, styrker aktiviteten i de områdene i hjernen som vi bruker når vi planlegger og tar veloverveide beslutninger. Det roer ned aktiviteten i «alarmsentralen» i hjernen, som aktiveres når vi opplever stress. Hukommelsen styrkes, og vår evne til å forstå oss selv og kroppens signaler bedres. Hjerneforskning viser også at aktiviteten øker i de områdene i hjernen som er forbundet med innlevelse og empati. Mindfulnesstrening er imidlertid ikke en metode for å fjerne ubehag, men en tilnærming som hjelper oss å håndtere ubehag på en bedre måte. Over tid vil en slik praksis kunne gjøre at man får et bedre forhold til seg selv og andre mennesker.

Referanser:

Bishop, S.R. et al., (2004). Mindfulness. A Proposed Operational Definition. Clinical Psychology: Science and Practice,11, 230–241. Available: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1093/clipsy.bph077/abstract

Kabat-Zinn, J., (2009). Full Catastrophe living: Using the wisdom of your body and mind to face stress, pain and illness.Delta